Hopp til hovedinnhold
 AI-nyheter, ferdig filtrert for ledere
SISTE:

Ivanti-feil gir root før helgens patchfrist • USA tvinger Anthropic til å stenge Fable og Mythos • LangGraph-feil kan gi full kontroll over selvhostede AI-agenter • Agentjacking gjør feillogger til angrep mot kodeagenter • Google går til sak mot AI-drevet svindelnettverk

Amazon oppgir vannforbruket i datasentrene
CIOCFOCISOStyreAmazonAWSAI InfrastructureData CentersVannforbrukKjølingCloudEnterprise AIAI FinOpsESGCSRDLeverandørstyringRisikostyringBærekraftRegionvalgKapasitetsrisiko

Amazon oppgir vannforbruket i datasentrene

JH
Joachim Høgby
12. juni 202612. juni 20264 min lesingKilde: Amazon

Amazon har for første gang gitt et samlet tall for vannforbruket i selskapets globale datasenterdrift. I 2025 trakk datasentrene ut rundt 2,5 milliarder amerikanske gallon vann. Det tilsvarer om lag 9,5 milliarder liter, eller 9,46 millioner kubikkmeter.

Tallet kommer samtidig som AI-belastningen presser datasentre hardere. Flere GPU- og akseleratorklynger betyr mer varme, tettere rack og større krav til kjøling. For norske virksomheter som kjøper skytjenester eller bygger AI-løsninger på hyperscalere, er dette ikke bare en bærekraftsnotis. Det er en leverandør- og styringssak.

Amazon sier den viktigste måleenheten er vann per enhet datakraft. Selskapet oppgir en global water use effectiveness på 0,12 liter per kilowattime for datasenterdriften i 2025. Det er ifølge Amazon over syv ganger mer effektivt enn et oppgitt bransjesnitt på 0,84 liter per kilowattime. Selskapet sier også at vannintensiteten er forbedret med 52 prosent siden 2021.

Forklaringen Amazon gir er en kombinasjon av luftkjøling, høyere temperaturgrenser, mer avansert termisk design og bruk av vann bare når det faktisk reduserer samlet ressursbruk. Omtrent 90 prosent av tiden bruker datasentrene såkalt free air cooling, der uteluft kjøler serverne uten vann. På de varmeste tidspunktene kan vannbasert kjøling likevel være bedre enn å bruke langt mer strøm i et allerede presset kraftnett.

Det er her AI gjør saken mer konkret. Moderne AI-brikker trekker mye strøm og avgir mye varme på liten plass. Amazon viser selv til at neste generasjons AI krever smartere kjøleteknologi, blant annet spesialdesignet væskekjøling for tettere og kraftigere chip-oppsett. Det betyr at vann, strøm, varme og nettbelastning må behandles som del av AI-arkitekturen, ikke som et vedlegg i en ESG-rapport.

Amazon sier de datasentrene selskapet eier og driver direkte reduserte samlet vannuttak med 2 prosent fra 2024 til 2025, selv om kapasiteten økte. I Northern Virginia, selskapets største region målt i IT-last, oppgir Amazon at vannbruken falt 42 prosent fra året før mens etterspørselen etter datakraft fortsatte å vokse.

Selskapet knytter også tallene til målet om å bli vannpositiv innen 2030. Amazon sier det i 2025 returnerte tre gallon vann for hver fjerde gallon brukt, og at mer enn 50 vannprosjekter er ventet å returnere over 5,8 milliarder gallon årlig når de er fullt implementert. Den formuleringen må leses presist. Replenishment-prosjekter er ikke det samme som at vannet kommer tilbake til samme elv, akvifer eller lokalsamfunn på samme tidspunkt som datasenteret bruker det.

Derfor bør innkjøpere og ledere se på dette som starten på en mer presis samtale med skyleverandører. Et globalt gjennomsnitt er nyttig, men det skjuler lokale forskjeller. Vannrisiko handler om region, klima, kraftmiks, kjølemetode, regulering og lokalt press på infrastruktur. Et AI-prosjekt som ser billig ut i modellkostnad kan få en annen risikoprofil hvis det plasseres i en region der kraft og vann allerede er politisk betent.

For CIO-er betyr det at skyarkitektur og AI FinOps må utvides. Det holder ikke bare å se på GPU-time, latency og datalagring. Regionvalg bør også inkludere energibruk, vannbruk, karbonprofil, tilgjengelig rapportering og mulighet til å flytte arbeidslaster hvis regulatoriske eller lokale rammer endrer seg.

For CFO-er og styrer er poenget like enkelt: AI-kostnaden flytter seg ut av fakturalinjen. Når datasenterutbygging møter lokalmotstand, nettkø, vannmangel eller strengere rapporteringskrav, kan det påvirke pris, kapasitet og omdømmerisiko. Norske selskaper slipper ikke unna fordi datasenteret ligger i Virginia, Oregon eller Irland. Leverandørens fysiske fotavtrykk blir del av virksomhetens AI-risiko.

CISO-er og risikoeiere bør også følge med. Ressursknapphet kan gi konsentrasjonsrisiko. Hvis bestemte regioner får kapasitetsbegrensninger, kan beredskap, failover, datalokalitet og leverandørbinding bli mer sårbare. AI-infrastruktur er ikke bare modell, API og sikkerhetskontroller. Det er også kjøletårn, strømavtaler, vannrettigheter og politisk aksept.

Amazon har interesse av å vise effektivitet, og tallene er selskapets egne. Nettopp derfor bør de brukes aktivt i styringsdialogen. Be om regionnivå der det er mulig. Be om forklaring på hva som inngår i water positive-målet. Be om forskjellen mellom vannuttak, vannforbruk og vann som kompenseres gjennom prosjekter andre steder. Det er bedre enn å vente på at AI-infrastruktur blir en lokal konflikt før risikoen blir synlig.

Kilder og medier

  • Primærkilde: Amazon, «Amazon's data centers are 7x more water-efficient than the industry average. Here’s how we do it», 11. juni 2026. Source URL: https://www.aboutamazon.com/news/sustainability/amazon-data-center-water-usage
  • Sekundærkilde: The Verge, «Amazon’s data centers used 2.5 billion gallons of water last year», 11. juni 2026. https://www.theverge.com/tech/948534/amazon-data-centers-water-use
  • Kildekreditering: Amazon / About Amazon, The Verge.
  • Thumbnail: OpenAI Image 2 / hogby.ai

📬 Likte du denne?

AI-nyheter for ledere. Kuratert av en CIO som bygger det selv. Daglig i innboksen.