Anduril og Meta vil gi soldater AI-briller som kan styre droner

MIT Technology Review har fått nye detaljer om Anduril og Metas arbeid med militære AI-briller for den amerikanske hæren. Ambisjonen er ikke bare bedre nattoptikk. Målet er et grensesnitt der soldater kan se droner, mål, kart og ordre i samme synsfelt, og der store språkmodeller oversetter tale, blikk og små bevegelser til kommandoer programvaren kan utføre.

Det er et tydelig skifte i hva AI-systemer skal få lov til å gjøre. Fra analyse og støtte i et kontrollrom til beslutningsnære handlinger ute i felt. Anduril beskriver selv målet som å gjøre soldaten til en mer koblet node i slagfeltet. MIT Technology Review siterer Anduril-lederen Quay Barnett på at han vil optimalisere «the human as a weapons system». Det er en formulering som bør få både forsvar, leverandører og styrer til å lese saktere.

Anduril har to parallelle løp. Det første er Soldier Borne Mission Command, SBMC, der selskapet i 2025 fikk en prototypkontrakt på 159 millioner dollar. Her jobber Anduril med Meta og andre partnere for å lage mixed reality-briller som kan festes til eksisterende militære hjelmer. Det andre er EagleEye, Andurils egenfinansierte hjelm- og visirløsning, der AI, sensorikk, digital nattvisjon og kommandosystemer bygges tettere inn i utstyret.

Ifølge MIT Technology Review er systemene fortsatt flere år unna stor utrulling. Hæren ventes ikke å velge en produksjonskandidat før tidligst 2028, hvis den velger en i det hele tatt. Microsofts tidligere IVAS-løp var i praksis en advarsel. En planlagt produksjonskontrakt på 22 milliarder dollar ble kansellert etter at brillene ikke fungerte godt nok. Teknologien må tåle støv, røyk, eksplosjoner, dårlig nett, lokal AI-kjøring, vektkrav og soldater som allerede bærer for mye.

Likevel er retningen viktig. MIT beskriver hvordan en soldat kan be en drone overvåke et område, la systemet lete etter noe som ligner artilleri, og deretter få foreslått handlingsalternativer. Et angrep skal fortsatt godkjennes gjennom normal kommandokjede. Men grensesnittet flytter AI nærmere ildledelse, dronekontroll og sanntidsvurderinger. Det er ikke lenger bare et dashboard. Det er en agent i beslutningssløyfen.

Anduril tester ifølge MIT store språkmodeller som Googles Gemini, Metas Llama og Anthropics Claude for å gjøre soldatens instruksjoner om til operasjonelle kommandoer. Kjernen er Andurils Lattice-programvare, som samler data fra ulike militære sensorer og systemer. Hæren kunngjorde i mars, ifølge DefenseScoop, en avtale på 20 milliarder dollar for å integrere Lattice bredt i sin infrastruktur.

For norske ledere er ikke poenget at en amerikansk soldat kan få smartere briller. Poenget er at AI-agentene flytter seg fra skjerm til handling. Når samme mønster kommer til industri, energi, helse, beredskap og finans, blir spørsmålet ikke om modellen er flink. Spørsmålet blir hvem som har fullmakt, hva som logges, når mennesket må godkjenne, og hvordan feil rulles tilbake.

Forsvarsbruken gjør dilemmaet skarpere. Et system som identifiserer objekter, foreslår dronebruk og filtrerer informasjon for en stresset operatør kan redusere kaos. Det kan også skape nye feil. En dårlig klassifisering, en utydelig godkjenningslinje eller et grensesnitt som tar for mye oppmerksomhet kan få konsekvenser langt utenfor et IT-avvik. RAND-forskeren Jonathan Wong advarer i MIT-saken om at soldater vil avvise systemer som bruker mer mental kapasitet enn de sparer. Det gjelder også styrerommet: teknologi som øker tempoet uten å klargjøre ansvar, øker risikoen.

Dette er derfor en governance-sak, ikke en gadget-sak. NATO-land og europeiske forsvarsleverandører må forholde seg til amerikanske plattformer, amerikanske AI-modeller og amerikanske leverandørkjeder. Anduril sier komponentene må bygges uten avhengighet til kinesiske selskaper. Det peker rett inn i en bredere realitet: AI-infrastruktur, sensorikk og forsvarsteknologi blir samme leverandørrisiko.

Tre spørsmål bør stilles før slike systemer kommer nær drift. Først: Hvilke handlinger kan AI-agenten foreslå, og hvilke kan den utføre selv? Deretter: Hvem eier beslutningsloggen når flere modeller, sensorer og leverandører er inne i samme sløyfe? Til slutt: Hva skjer når modellen, nettverket eller operatøren tar feil under tidspress?

Anduril og Meta viser hvor AI-grensesnittet er på vei. Det blir mer kroppsnært, mer operativt og mer koblet til fysiske handlinger. Da holder det ikke med en AI-policy i en mappe. Ledere trenger konkrete fullmakter, testregimer, leverandørkrav og avbruddsmekanismer før agentene får ansvar i produksjon.

Kilder og medier

• Primærkilde: MIT Technology Review, «Inside Anduril and Meta’s quest to make smart glasses for warfare», publisert 18. mai 2026: https://www.technologyreview.com/2026/05/18/1137412/inside-anduril-and-metas-quest-to-make-smart-glasses-for-warfare/
• Bakgrunn: Anduril, «Anduril Awarded Contract to Redefine the Future of Mixed Reality», 8. september 2025: https://www.anduril.com/news/anduril-awarded-contract-to-redefine-the-future-of-mixed-reality
• Bakgrunn: Anduril, «Anduril’s EagleEye Puts Mission Command and AI Directly into the Warfighter’s Helmet», 13. oktober 2025: https://www.anduril.com/news/anduril-s-eagleeye-puts-mission-command-and-ai-directly-into-the-warfighter-s-helmet
• MIT Technology Review bruker Anduril-bilde i saken. hogby.ai rehoster ikke kildebildet.
• Thumbnail: OpenAI Image 2 / hogby.ai.