USA stiller seg bak OpenAI mot NYT: AI-trening er fair use

Det amerikanske justisdepartementet har gått inn i New York Times-saken mot OpenAI og Microsoft. I et 20 siders «statement of interest» til Manhattan federal court argumenterer USA for at trening av store språkmodeller på opphavsrettsbeskyttet tekst i seg selv er fair use.

Det er første gang den føderale regjeringen tar formelt standpunkt i den bølgen av opphavsrettssaker som forlag, aviser, plateselskaper og forfattere har reist mot AI-selskapene. For norske styrer, CIO-er og juridiske ledere er poenget ikke den amerikanske partipolitikken. Poenget er at treningsdata, lisens og leverandørkontrakt nå er blitt et nasjonalt sikkerhetsspørsmål i USA, mens EU og Norge fortsetter å behandle det som opphavsrett og personvern.

Hva USA faktisk sier

Dokumentet ble lagt inn 1. september 2026 i den samlede saken In re OpenAI, Inc. Copyright Infringement Litigation ved U.S. District Court for the Southern District of New York. Justisdepartementet opptrer etter 28 U.S.C. § 517, som gir USA rett til å informere retten om sine interesser uten å være part.

Kjernen er presis. USA skiller mellom tre faser: innsamling av data, trening, og modellens svar til brukeren. Innlegget tar stilling til treningsfasen. Nasjonal AI-rammeverk, som siteres i dokumentet, sier at «training of AI models on copyrighted material, in and of itself, does not violate copyright laws». Samtidig skriver departementet at amerikanske skapere skal vernes mot AI-genererte utdata som krenker beskyttet innhold.

AP rapporterer at justisdepartementet mener «the creative possibilities and public benefits» ved å trene modeller på slikt innhold «far outweigh any competitive harm». I selve innlegget er nasjonal sikkerhet like tydelig som opphavsretten. Departementet advarer om at rettsregler som gjør det vesentlig vanskeligere å bygge en amerikansk AI-industri, truer nasjonal sikkerhet og gir utenlandske motstandere et fortrinn.

Associate Attorney General Stanley Woodward har i en offentlig kommentar knyttet saken til «AI dominance» og sagt at administrasjonen ikke vil la USA komme dårligere ut enn motstandere på grunn av en «plainly incorrect understanding of copyright law». Det er politikk. Det er også et signal til styret: Washington behandler treningsdata som industripolitikk, ikke bare som en privatrettslig tvist mellom OpenAI og en avis.

Hva New York Times svarer

Saken startet i 2023. Times har senere fått følge av blant andre New York Daily News, Chicago Tribune, Ziff Davis og Center for Investigative Reporting. Avisenes kjerne er ikke bare at artikler er kopiert inn i treningssettet. De mener OpenAI og Microsoft bygger substitutter som konkurrerer med journalistikken uten å betale for den, og at ChatGPT i enkelte tilfeller har gjengitt Times-stoff tilnærmet ordrett.

Times avviste onsdag administrasjonens linje. Talsperson Graham James sa at regjeringen stiller seg bak «a handful of trillion-dollar AI companies at the expense of the countless American creators whose work they stole». Han la til at både AI og skapere kan lykkes, men at selskapene må betale rimelig for innholdet som gjør produktene mulige, slik opphavsretten krever. Uten det, sa han, undergraves bærekraften i menneskeskapt innhold som AI selv er avhengig av.

Det er et styrespørsmål også for norske mediehus og innholdsvirksomheter. Hvis USA fastslår at trening er fri bruk, mens utdata fortsatt kan rammes, flyttes forhandlingsmakten. Lisens blir da et spørsmål om tilgang til ferskt, betalingsmurt og proprietært innhold, ikke om retten til å trene i det hele tatt.

Trening er ikke det samme som svar

DOJ ber retten holde de to fra hverandre. Trening, slik innlegget beskriver den, kopierer verk for å mate dem inn i modellen som læringsmateriale og omsetter dem til tall som fanger språkmønstre. Svarfasen er noe annet: det brukeren får ut, med de filterne leverandøren har satt.

Det skillet er nyttig for CISO og juridisk leder. En kontrakt som bare sier «vi trener ikke på dine data» løser ikke utdata-risiko. En kontrakt som bare forbyr visse svar, løser ikke spørsmålet om hvilket korpus modellen er bygget på. USA sier i praksis at det første kan være lovlig fair use, mens det andre fortsatt kan være krenkelse.

Innlegget går lenger på konkurranse. En feilaktig fair use-avgjørelse, skriver USA, vil hemme konkurransen i LLM-markedet fordi bare de største teknologiselskapene har kapital til lisensavgifter. Slike avgifter vil ifølge departementet i uforholdsmessig grad gagne etablerte medier med stort volum. Samtidig tar USA ikke stilling til om et lisensregime i det hele tatt er praktisk gjennomførbart gitt mengden verk. Poenget er strategisk: lisensplikt på selve treningen ses som en inngangsbarriere, ikke som en nøytral opphavsrettsregel.

Dette er ikke en dom

Et statement of interest er ikke en kjennelse. Retten i Manhattan avgjør fortsatt saken. OpenAI svarte ikke umiddelbart på APs henvendelse. Reuters beskriver innlegget som første gang den amerikanske staten har gått inn i denne typen treningssaker.

Kontrasten til Anthropic er likevel reell. Politico minner om at Anthropic i juli inngikk et forlik på 1,5 milliarder dollar med forfattere, det største opphavsrettsforliket i en gruppesøksmål til da. OpenAI og Microsoft har valgt å slåss. USA har nå valgt side i den kampen, i hvert fall på treningsdelen.

Samme uke ba handelsminister Howard Lutnick G20-land om rammer som lar AI-selskaper trene på skaperes verk under «fair use», samtidig som kunstnere skal vernes. Han ga ikke detaljer om hvordan det skal skilles. For europeiske virksomheter er det et varsel: USA eksporterer sin fair use-linje som industripolitikk, ikke bare som intern rett.

Hva dette betyr i Norge og EU

Norge har ikke amerikansk fair use. EU har unntak for tekst- og datautvinning, med reservasjonsrett for rettighetshavere, og AI-forordningen stiller krav til GPAI-leverandører om opphavsrettspolicy og sammendrag av treningsdata. En amerikansk seier i NYT-saken endrer ikke EØS-retten. Den endrer forhandlingsrommet mot amerikanske modell-leverandører.

For et norsk styre er tre spørsmål mer praktiske enn den amerikanske doktrinen.

Først: Hvilken jus gjelder for modellen dere faktisk bruker? Hvis kjerneprosessen kjører hos OpenAI, Microsoft, Google eller Anthropic i USA, vil amerikansk treningsrett prege hva leverandøren tør å garantere. Hvis dere krever EU-hosting, residual rights eller «ingen trening på kundeinput», er det et annet spor enn selve pretreningen av fundamentmodellen.

Deretter: Skill trening, fine-tuning og utdata i kontrakten. Be om skriftlig skille mellom (1) pretrening av grunnlagsmodellen, (2) bruk av deres data til videre læring, og (3) ansvar for svar som gjengir beskyttet innhold. DOJ-innlegget viser at selv den amerikanske staten nå argumenterer langs akkurat den aksen.

Til slutt: Ikke les en amerikansk fair use-seier som grønt lys for å mate interne dokumenter, kundedata eller lisensbelagt innhold inn i agenter. Det innlegget ikke gjør, er å frita virksomheter for avtalebrudd, personvern eller taushetsplikt. Det tar stilling til opphavsrett ved trening av LLM-er på publiserte tekster.

Beslutninger neste 90 dager

Juridisk og innkjøp bør oppdatere leverandørspørsmålene før neste fornyelse av Copilot, ChatGPT Enterprise, Claude eller Gemini. Krev sporbarhet på om kundeinnhold brukes til trening. Krev prosess for utdata som ligner lisensbelagt materiale. Krev at leverandøren opplyser om kjente opphavsrettstvister som kan påvirke tjenesten.

Medie- og innholdsselskaper bør skille mellom tre inntektslinjer: lisens for fersk og betalingsmurt tilgang, vern mot substitutter i søk og chat, og merking av AI-innhold. En amerikansk fair use-linje på trening gjør de to siste viktigere, ikke mindre.

Styret bør få en énsiders vurdering: Hvor avhengig er virksomheten av amerikanske frontier-modeller, hva koster et bytte til EU-hostet eller åpne vekter, og hvem eier risikoen hvis en europeisk rettighetshaver vinner der USA taper, eller omvendt.

USA har ikke avgjort saken. De har sagt høyt hva slags AI-industri de vil ha. Det er nok til at norske ledere må behandle treningsdata som strategi, ikke som en klausul nederst i en DPA.

Kilder og medier

* Primærkilde: AP News, «Trump administration backs OpenAI in New York Times' copyright case over training of chatbots», publisert 2. september 2026 kl. 19:12 UTC: https://apnews.com/article/justice-department-new-york-times-openai-copyright-dbb22e8e02c660ee5a8644915dec39a4 * Kildekreditering: AP News. * Rettsdokument: U.S. Department of Justice, Statement of Interest of the United States, In re OpenAI, Inc. Copyright Infringement Litigation, S.D.N.Y., Document 316, filed 1. september 2026: https://storage.courtlistener.com/recap/gov.uscourts.nysd.640396/gov.uscourts.nysd.640396.1682.0.pdf * Reuters, «US government backs OpenAI in New York Times copyright case», 2. september 2026: https://www.reuters.com/legal/litigation/us-government-backs-openai-new-york-times-copyright-case-2026-09-02/ * Politico, «Trump administration backs OpenAI in newspapers' copyright case», 2. september 2026: https://www.politico.com/news/2026/09/02/open-AI-copyright-case-justice-department * Reuters, «US urges G20 countries to allow AI training on creators' work», 2. september 2026: https://www.reuters.com/business/media-telecom/nvidia-ceo-urges-g20-avoid-ai-rules-theoretical-harms-2026-09-02/ * Thumbnail: OpenAI Image 2 / hogby.ai