MDG: KI i dommer er no-go – Hardanger-kjennelse opphevet

MDG krever 8. oktober nasjonale regler for kunstig intelligens i norske domstoler. Bakgrunnen er en kjennelse fra Hardanger og Voss tingrett som Gulating lagmannsrett har opphevet. Tingretten har innrømmet at KI ble brukt som støtte da teksten ble skrevet. Ni avsnitt gjenga anførsler Ineos aldri hadde fremmet. Anførselen selskapet faktisk kom med, manglet.

Stortingsrepresentant Lars Lønberg Henriksen (MDG) har sendt skriftlig spørsmål til justisministeren. Spørsmålet er innlevert 5. oktober, dokument nr. 15:56 (2026–2027). Svar foreligger ikke. TV 2 løftet saken 8. oktober. Justisdepartementet hadde da ikke svart TV 2.

Dette er ikke en IT-glipp i en saksmappe. Det er en rettslig tekst som partene ikke kjenner igjen, og som må behandles på nytt.

Hva som skjedde i Hardanger

Saken gjelder eiendomsskatt. Ineos Tyssedal AS og Ullensvang kommune strides om takstgrunnlag. Saken har vært i Høyesterett. I august ga Hardanger og Voss tingrett kommunen medhold i en begjæring om delvis avvisning. Ineos anket, og reagerte på gjengivelsen av anførslene.

Gulating slår fast at under overskriften om hva Ineos har gjort gjeldende, står ni avsnitt selskapet ikke har fremsatt. Den anførselen Ineos faktisk gjorde gjeldende – at det ikke kan oppstilles som vilkår for søksmål at det klages over et forhold som ikke kan påklages etter loven – er verken omtalt eller behandlet. Også kommunens anførsler er uriktig gjengitt. Kommunen har selv erkjent det i tilsvaret.

Lagmannsretten tar ikke stilling til om teksten er KI-generert. Den slår fast saksbehandlingsfeil etter tvisteloven § 19-6 fjerde og femte ledd, opphever kjennelsen og sender avvisningsspørsmålet tilbake. Avgjørelsen er LG-2026-143154.

Sorenskriver Anne Østberg Vikøren har bekreftet overfor TV 2 at KI ble brukt som støtteverktøy. Dommeren har ifølge henne selv sagt at kvalitetssikringen ikke var god nok, og at feilene burde vært oppdaget før avsigelsen. Dommeren har ikke svart Rett24.

Rett24 kjørte den opphevede kjennelsen gjennom KI-detektoren Pangram. Programmet markerte anførselsdelen som 100 prosent KI-generert, og rettens vurdering som 100 prosent menneskeskrevet. Det er en leverandørpåstand, ikke et bevis. Den rettslige kjernen er den feilaktige gjengivelsen, uavhengig av verktøy.

Veilederen som kommer i oktober

Domstoladministrasjonen har sendt utkast til veileder for bruk av KI i dømmende virksomhet på høring. Utkastet gikk ut 7. september. Planen er ferdig veileder innen utløpet av oktober. Utgangspunktet i utkastet er de KI-verktøyene som er godkjent i domstolene i dag: Microsoft 365 Copilot Basic og Premium.

DA skriver at KI aldri skal gå på bekostning av uavhengighet, forsvarlig saksbehandling eller informasjonssikkerhet. Utkastet lister likevel eksempler på «egnet bruk» i domsskrivning: utkast til sammendrag av faktum, korrektur og språk, struktur, konsistenskontroll, og mal basert på lignende saker.

Advokatforeningen, i høringssvar omtalt 6. oktober, mener KI ikke bør brukes til bevisvurdering, rettsanvendelse, subsumsjon eller begrunnelse av resultatet. Foreningen vil ha skal-krav, ikke bare bør. Den advarer mot automatiseringsbias: et velskrevet KI-utkast kan styre vurderingen selv om intensjonen bare var støtte. Hvis DA likevel åpner for begrenset bruk, skal dommeren selv ha skrevet og faglig ferdigstilt rettens vurderinger før KI brukes til språk eller struktur.

Julie Stuestøl (MDG), justiskomiteen, sier til TV 2 at utforming av selve dommene bør være «no go». Transkribering av vitnemål kan være nyttig hvis det kvalitetssikres. Hun ber om nasjonale regler, slik at det ikke overlates til hver tingrett.

Hva dette betyr for styrer og offentlig sektor

Norske virksomheter som leverer tekst til retten, og offentlige etater som selv bruker Copilot mot saksdokumenter, har samme feilmodus: modellen fyller inn det som «burde» stå der. Ni avsnitt som ingen har sagt, er den synlige varianten. Den usynlige er at et sammendrag styrer hva som fremstår som saken.

For CISO og virksomhetsstyring i stat og kommune: godkjent verktøy er ikke det samme som godkjent bruk. Copilot i M365 kan være tillatt og likevel ulovlig i en konkret avgjørelse hvis faktum, rettskilder eller partsanførsler ikke er kontrollert mot kilden. Logging av prompt og utkast hjelper bare hvis noen faktisk leser dem før signatur.

Partene i Hardanger-saken fikk se feilen fordi de kjente sine egne anførsler. I saker uten like skarpe prosessfullmektiger vil feilen lettere bli stående. Det er argumentet for åpenhet om KI-bruk i dømmende tekst, som Advokatforeningen etterlyser.

Dette er TV 2 8. oktober 2026 og Gulating LG-2026-143154, ikke et svar fra justisministeren og ikke DAs ferdige veileder. Veilederen er på høring. Ministeren har ikke svart.

Kilder og medier

Primærkilde: TV 2, Jon Bolstad, «Skremt av tabbe i tingretten: – Bør være «no go»», 8. oktober 2026. https://www.tv2.no/nyheter/skremt-av-tabbe-i-tingretten-bor-vaere-no-go/19299546/

Stortinget, dokument nr. 15:56 (2026–2027), Lars Lønberg Henriksen til justis- og beredskapsministeren, innlevert 5. oktober 2026. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=127545

Rett24, «Kjennelse opphevet etter KI-mistanke – tingretten refererte anførsler ingen har fremmet», 30. september 2026. https://rett24.no/articles/kjennelse-opphevet-etter-ki-mistanke--tingretten-refererte-anforsler-ingen-har-fremmet

Gulating lagmannsrett LG-2026-143154. https://lovdata.no/avgjorelse/lg-2026-143154

Advokatbladet, «Ber Domstoladministrasjonen avklare hvilke former for KI-bruk som ikke skal finne sted», 6. oktober 2026. https://www.advokatbladet.no/domstoladministrasjonen-kunstig-intelligens/ber-domstoladministrasjonen-avklare-hvilke-former-for-ki-bruk-som-ikke-skal-finne-sted/251199

Thumbnail: OpenAI Image 2 / hogby.ai