Google setter 13 mrd. euro i Finland: kjernekraft følger datasentrene

Google setter 13 milliarder euro i Finland over 2027 og 2028. Selskapet kaller det sin største enkeltinvestering i Europa. Pengene skal gå til digital infrastruktur, ren energi og lokale partnerskap, drevet av etterspørsel etter Search, Maps og Gemini.

For norske CIO-er, CFO-er og styrer er dette ikke en finsk næringsnotis. Det er et nordisk energimarked som får en ny, stor AI-last, og en mal for hvordan hyperscalere nå kjøper kjernekraft for å holde strømprisen nede mens datasentrene vokser.

Hva Google faktisk kunngjør

Bikash Koley, visepresident for Google Global Infrastructure, skriver 9. september at Finland har vært et nav for Google siden selskapet gjorde en papirfabrikk i Hamina om til datasenter for 15 år siden. Dagens løfte dekker de neste to årene og knyttes til kjerneproduktene folk og virksomheter bruker hver dag.

Den tilhørende energiposten navngir stedene: Hamina, Kajaani, Muhos og Vaala. Helsingin Sanomat beskriver pakken som utvidelse av Hamina pluss tre nye datasentre. Google selv nøyer seg med «nye datasentre» og lokale investeringer på de fire stedene.

I byggefasen 2027 og 2028 sier Google at mer enn 37 000 jobber nasjonalt skal støttes, og at investeringen skal bidra med 3,6 milliarder euro årlig til finsk BNP. Når anleggene er i drift, lover selskapet tusenvis av faste jobber. Reuters gjengir beløpet som minst 13 milliarder euro, om lag 15,1 milliarder dollar, og siterer statsminister Petteri Orpo som kaller beslutningen et bevis på Finlands styrker.

Google setter også av 31 millioner euro over fire år til lokalsamfunnene i Hamina, Kajaani, Muhos og Vaala, inkludert AI-opplæring for mer enn 4 400 arbeidstakere og 100 studentplasser mot datasenterkarrierer. Fra 2023 til 2025 alene oppgir selskapet mer enn 600 finske leverandører rundt Hamina.

Alphabet har i år løftet global investering til mellom 195 og 205 milliarder dollar, ifølge Reuters. Finland-pakken er lokal kapasitet i den rammen, ikke en erstatning for amerikansk compute.

Kjernekraften er poenget, ikke bare hallene

Google signerer det selskapet kaller sin første avtale noensinne om levetidsforlengelse og opprusting av et kjernekraftverk. Motparten er Fortum. Avtalen er en 22-års strømkjøpsavtale, PPA, for Loviisa.

Fortums innsideinformasjon samme morgen er mer presis. PPA-en starter i 2028 med mindre volum og dekker 50 prosent av Loviisas kapasitet i 2030–2049. Uten levetidsprogrammet kunne ikke verket, som sysselsetter om lag 580 personer og leverer 10 prosent av Finlands strøm, fortsette etter 2030. Målet er drift til 2050.

Fortum har et investeringsprogram på om lag 1 milliard euro i Loviisa. Rundt 80 prosent av prosjektene og 700 millioner euro i capex mangler fortsatt investeringsbeslutning. Google-avtalen skal gi inntektssikkerhet til å fullføre 100 prosent av levetidsforlengelsen. I tillegg skal PPA-en muliggjøre en ny effektøkning på 10 MW, oppå en allerede planlagt opprusting på 38 MW som ventes i 2028.

Fortum venter at avtalen øker konsernets comparable RONA med om lag 1,4 prosentpoeng over tid når 50 prosent av kapasiteten er kontrahert. Partene har også en intensjonsavtale om ny kjernekraft, fornybart, fleksibilitet og porteføljeforvaltning. Nye reaktorer i Loviisa er utforskning, ikke vedtak.

Google Energy EMEA-direktør Aris Karcanias sier poenget er å holde en kritisk energikilde på nettet nær Hamina, slik at sør-Finland ikke mister kapasitet mens AI-etterspørselen vokser. Han kaller det en mal for ansvarlig integrering av AI i europeiske energisystemer. Fortum-sjef Markus Rauramo rammer det som langsiktig sikt i et marked med lav synlighet og høy prisvolatilitet.

Vind, batteri og hvor lasten plasseres

Google sier at selskapets finske PPA-er siden 2019 har tilført mer strøm til nettet enn Google selv har brukt. Nå kommer to nye landvindprosjekter fra Valorem og Suomen Hyötytuuli. Samlet kontrahert ny landvind i Finland når da 629 MW.

Ved Kajaani-anlegget kommer et batteri på 94 MW, ventet i drift sent i 2027. Fortum skal optimalisere det. Google vil også melde vindporteføljen inn i Fingrids systemtjenester og utforske demand response, etter et forsøk i Hamina under energikrisen 2022–2023.

Plasseringen er bevisst. Google sier den har jobbet med Fingrid, Business Finland og kommunene for å legge ny last i nord og midt i Finland, der det allerede er nett og karbonfri produksjon. En bestilt studie modellerer 1 GW ny etterspørsel i Oulu–Kajaani mot sør. Ifølge Google kan smart plassering gi anslagsvis 520 millioner euro i besparelser for finske strømkunder over 20 år. Det er modellert effekt, ikke garantert utfall.

Google har ikke publisert MW-tall for de nye hallene. Uten det tallet kan styret ikke regne ferdig på nettkapasitet, vannkraftbalanse eller hvor mye av den nordiske flaskehalsen som faktisk blir brukt.

Hva dette betyr for norske ledere

Norge og Finland deler nordisk kraftmarked. En ny, stor AI-last i øst påvirker pris, flaskehalser og politikk også her. Google gjør tre ting som styrer bør merke seg.

Først: kapasitet kommer med strømkontrakt, ikke etterpå. Loviisa-PPA-en er styringsverktøy, ikke merkevare. Uten den faller 10 prosent av finsk strøm ut etter 2030. Det er malen hyperscalere nå bruker i Europa: bind baseload, bygg last.

Andre: plassering er et prismål, ikke bare et tomtevalg. Google argumenterer åpent for at 1 GW i nord kan være billigere for alle kunder enn samme last i sør. Norske virksomheter som vurderer egne AI-haller, colo eller skyregion bør stille samme spørsmål til Statnett, netteiere og kraftleverandører: hvor tåler nettet last uten å løfte spotpris for alle andre.

Tredje: Gemini og Google Cloud får mer europeisk compute, men eierskapet ligger hos Google. Dette er ikke suveren AI. Det er amerikansk kapasitet på nordisk strøm, med kjernekraft, vind og batteri som lokal politisk valuta. For innkjøp betyr det mer regional kapasitet og mer leverandørkonsentrasjon.

CFO bør be om tre tall før neste sky- eller AI-investering: hvor strømmen kommer fra, hvilken PPA eller sikring som følger lasten, og hva som skjer med pris og tilgang hvis hyperscaleren tar neste ledige nettkapasitet i regionen. CISO og beredskap bør legge inn at AI-tjenester nå er bundet til energipolitikk og anlegg som tar år å bygge. Styret bør behandle AI-infrastruktur som kraft- og leverandørrisiko, ikke som en modelloppdatering.

Det som er signert, er 13 milliarder euro, en 22-års kjernekraft-PPA og et batteri på 94 MW. Hallenes størrelse kommer senere. For nordiske ledere er energikontrakten den operative nyheten.

Kilder og medier

Google, «Google deepens its commitment to Finland with a €13 billion investment in AI infrastructure», Bikash Koley, 9. september 2026, https://blog.google/innovation-and-ai/infrastructure-and-cloud/global-network/google-ai-commitment-to-finland/

Google, «Our blueprint for responsible clean energy growth in Finland», Enrique Frances og Zivile Vens, 9. september 2026, https://blog.google/innovation-and-ai/infrastructure-and-cloud/global-network/clean-energy-finland/

Fortum, «Inside information: Fortum and Google partner to drive sustainable growth for Finland - sign nuclear Power Purchase Agreement», 9. september 2026, https://news.cision.com/fortum/r/inside-information--fortum-and-google-partner-to-drive-sustainable-growth-for-finland---sign-nuclear,c4393630

Reuters, «Google to invest $15 billion AI infrastructure in Finland», 9. september 2026, https://www.reuters.com/business/media-telecom/google-invest-15-billion-ai-infrastructure-finland-2026-09-09/

Helsingin Sanomat, «Google tekee Suomen historian suurimman investoinnin: arvo 13 miljardia euroa», 9. september 2026, https://www.hs.fi/visio/art-2000012256627.html

Thumbnail: OpenAI Image 2 / hogby.ai