Reuters: Grok flopper i Washington selv til nesten nullpris

Reuters har fått tak i et tall som er mer interessant enn enda en modelltest: Den amerikanske staten bruker nesten ikke Grok.

Ifølge Reuters' gjennomgang av føderale AI-inventarer for 2025 finnes det mer enn 400 offentlige AI-brukstilfeller der leverandøren er navngitt. Bare tre involverer xAI eller Grok. Til sammenligning er 234 knyttet til OpenAI-teknologi, inkludert ChatGPT, Codex og Microsoft Copilot. 33 bruker Gemini eller andre Alphabet-produkter. 26 bruker Anthropic Claude.

Det er ikke fordi Grok har vært dyrt. Reuters skriver at Grok har vært tilgjengelig for føderale etater i åtte måneder til 42 cent per etat. Den typen nesten-nullpris er et kjent grep i offentlige AI-avtaler: få verktøyet inn, skap vaner, og ta betalt når bruken sitter.

Poenget er at vanen ikke ser ut til å sitte.

Reuters bygger saken på sju føderale ansatte, tre kontraktseksperter og dokumenter fra AI-inventaret som Office of Management and Budget har samlet. xAI svarte ikke på detaljerte spørsmål fra Reuters. OMB svarte heller ikke. Google avviste kommentar og viste til egne bloggposter om offentlig sektor.

Hvorfor dette betyr noe

For norske ledere er ikke saken først og fremst at Elon Musk har fått et nederlag i Washington. Den viktige lærdommen er at AI-markedet ikke bare avgjøres av hype, pris eller tilgang på kapital.

I regulerte og store organisasjoner blir modellvalg et spørsmål om tillit, dokumentasjon, sikkerhet, integrasjon og faktisk arbeidsverdi. En modell kan være billig, profilert og politisk synlig, men fortsatt tape når brukerne og innkjøpsmiljøene vurderer risiko og nytte.

Det er et styringssignal. Mange virksomheter er i ferd med å standardisere på én eller noen få AI-plattformer. Da blir det farlig å velge leverandør etter demo, investorfortelling eller toppsjefens personlige preferanse. Man må se på bruksdata, godkjenninger, sikkerhetsnivå, logging, databehandling, brukeradopsjon og hvor godt verktøyet passer inn i eksisterende arbeidsflyt.

Reuters viser også at Grok ikke bare sliter i sivile føderale etater. En Pentagon-kilde med direkte kjennskap sier til Reuters at mange ansatte foretrekker konkurrerende AI-verktøy. Ved DARPA brukes Gemini til teknisk analyse, mens Claude foretrekkes til koding, skriving og research, ifølge samme kilde. Grok beskrives som mindre attraktiv i de mer teknisk krevende miljøene.

Det betyr ikke at xAI er ute av offentlig sektor. Reuters skriver at Grok er lagt til GenAI.mil, at xAI har en Pentagon-avtale på 200 millioner dollar, og at selskapet i mai ble ett av flere selskaper som skal deployere AI på klassifiserte nettverk. Men bruk og kontrakt er ikke det samme. En leverandør kan stå på listen uten å bli førstevalget i praksis.

IPO-fortellingen får et kontrollspørsmål

Saken treffer også SpaceX. I forbindelse med den varslede børsnoteringen har SpaceX pekt på AI som en langt større forretningsmulighet enn romfart. Reuters viser til en regulatorisk innsendelse der SpaceX beskriver AI for store selskaper og organisasjoner som et marked på 26,5 billioner dollar.

Da blir offentlig og enterprise-adopsjon av Grok mer enn et produkttall. Det blir et bevispunkt for hele vekstfortellingen.

Reuters siterer Vineet Jain i Egnyte, som kaller lav offentlig bruk en «canary in the coal mine». Hans poeng er at manglende offentlig validering kan bli et rødt flagg for enkelte bedriftskunder, særlig der sikkerhet og etterprøvbarhet teller tungt.

For CIO-er og styrer er dette en nyttig påminnelse: AI-leverandører selger ofte fremtidig plattformmakt. Kjøperen må måle nåværende operasjonell verdi.

Tre spørsmål før man standardiserer

Det første spørsmålet er ikke hvilken modell som er smartest i en lukket benchmark. Det er hvilke prosesser den faktisk blir brukt i etter pilotfasen.

Det andre er om leverandøren har moden nok sikkerhet og styring for miljøet den skal inn i. FedRAMP, datalagring, tilgangsstyring, audit-logger og hendelseshåndtering er kjedelige ord. Nettopp derfor avgjør de ofte hvem som får fotfeste.

Det tredje er om organisasjonen kan bytte modell uten å rive opp arbeidsflyten. Hvis AI-verktøyet er tett koblet til dokumenter, kode, identitet, samhandlingsflater og godkjenningsløp, blir bytte- og låserisiko reell lenge før avtalen er stor.

Grok-saken viser en mer moden fase i AI-markedet. Leverandørene blir ikke bare vurdert på hva de kan demonstrere. De blir vurdert på hvem som faktisk tør å bruke dem, til hva, og med hvilket kontrollnivå.

Det er mindre spektakulært enn en ny modellvideo. Det er også langt viktigere for norske virksomheter som skal gjøre AI til produksjon, ikke pynt.

Kilder og medier

• Primærkilde: Reuters, «Exclusive: Grok falls flat in Washington, undercutting SpaceX's AI growth story», publisert 21. mai 2026 kl. 10:02 UTC og oppdatert 10:19 UTC: https://www.reuters.com/world/grok-falls-flat-washington-undercutting-spacexs-ai-growth-story-2026-05-21/
• Bakgrunnsdata: Office of Management and Budget, 2025 Federal Agency AI Use Case Inventory: https://github.com/ombegov/2025-Federal-Agency-AI-Use-Case-Inventory/tree/main
• Reuters oppgir at saken bygger på sju føderale ansatte, tre kontraktseksperter og gjennomgang av amerikanske AI-inventardokumenter. xAI og OMB svarte ikke på Reuters' detaljerte spørsmål.
• Reuters bruker et illustrasjonsfoto av xAI- og Grok-logoer fra Reuters/Dado Ruvic. Bildet er ikke gjenbrukt av hogby.ai.
• Thumbnail: OpenAI Image 2 / hogby.ai.