Meta vil gjøre AI-wearables til arbeidsverktøy

Meta vil flytte AI-assistenten fra skjermen og inn i møterommet.

Reuters skriver at Meta planlegger å teste en AI-pendant i løpet av neste år, samtidig som selskapet vil utvide porteføljen av AI-briller og lansere en bedriftsrettet tjeneste kalt "Wearables for Work". Opplysningene bygger på en intern memo omtalt av The Information. Meta ville ikke kommentere saken overfor Reuters.

Det er nok for tidlig å behandle dette som en ferdig produktlansering. Men retningen er viktig. AI-wearables handler ikke bare om forbrukere som vil snakke med solbrillene sine. Hvis Meta lykkes med å gjøre kamera, mikrofon, transkripsjon og assistentfunksjoner normale i arbeidskontekst, får CIO, CISO, HR og personvernansvarlige en ny klasse endepunkter å styre.

Reuters peker på flere konkrete elementer. Meta skal ifølge rapporten ønske å starte testing av en AI-pendant neste år. Selskapet skal også ønske å øke utvalget av AI-briller, bygge videre på partnerskapene med Ray-Ban og Oakley-eier EssilorLuxottica, og selge flere enheter i flere land. Målet som omtales er 10 millioner wearable-enheter i andre halvår 2026.

Bakgrunnen er like tydelig som teknologien. Reality Labs tapte 4,03 milliarder dollar i første kvartal på inntekter på 402 millioner dollar, ifølge Reuters. Meta trenger at maskinvarestrategien blir mer enn et forskningsprosjekt med ekstrem kostnad. En bedriftskanal kan gi volum, distribusjon og mer forutsigbar betaling enn rene forbrukergadgets.

For norske virksomheter er "Wearables for Work" den delen som bør få varselklokkene til å ringe. Ikke fordi teknologien nødvendigvis er uønsket. Den kan gi reell nytte i feltarbeid, opplæring, service, helse, logistikk, beredskap og møter. Men en AI-enhet som bæres på kroppen er ikke en vanlig laptop. Den ser, hører og kontekstualiserer. Den kan fange opp kunder, kolleger, tavler, skjermbilder, samtaler, dokumenter og situasjoner der ingen aktivt har samtykket til å bli en del av datagrunnlaget.

Det gjør innføringen mer krevende enn et nytt SaaS-verktøy. En brille eller pendant med AI-assistent kan skape personopplysninger bare ved å være på. Den kan lagre lyd, bilde, metadata og transkripsjoner. Den kan sende innhold til en skytjeneste for analyse. Den kan kobles til kalender, e-post, CRM, sakssystem eller interne kunnskapsbaser. Hver av disse koblingene må vurderes før enhetene deles ut til ansatte.

Dette er også en sikkerhetssak. Bedrifter har brukt mange år på å få kontroll på mobiltelefoner, kamera i produksjonslokaler, opptak i møter, DLP, MDM og tilgangsstyring. AI-wearables blander alt dette i én enhet. Hvis den i tillegg har en agentfunksjon som kan hente data, oppsummere møter eller utføre handlinger, blir spørsmålet ikke bare hva den registrerer, men hva den får lov til å gjøre etterpå.

CIO-er bør derfor behandle slike enheter som en egen endpoint-kategori. De trenger innkjøpsregler, teknisk forvaltning, logging, policy for når kamera og mikrofon kan brukes, og klare grenser for hvilke datasett assistenten kan kobles mot. CISO-er bør kreve oversikt over lagring, kryptering, modellbruk, leverandørens databehandling, mulighet for fjernsletting og hvordan opptak hindres i sensitive soner.

Personvern blir den hardeste delen. I Europa holder det ikke å vise til produktivitet hvis ansatte, kunder eller tredjepersoner blir tatt opp i arbeidssituasjoner. Virksomheter må kunne forklare formål, behandlingsgrunnlag, dataminimering, sletting, tilgang og reservasjonsmuligheter. I mange miljøer vil det også kreve tydelig fysisk merking, lokale regler og arbeidsrettslige vurderinger.

Det kommersielle signalet er likevel klart. Meta leter etter en vei der AI ikke bare er en app, men et grensesnitt som følger brukeren gjennom dagen. Det passer med resten av markedet. Microsoft presser Copilot inn i arbeidsflyt. Google gjør Gemini mer multimodal. OpenAI og Anthropic flytter agenter nærmere operativt arbeid. Meta satser på kroppen som distribusjonskanal.

For ledergrupper betyr det at AI-strategien ikke kan stoppe ved modellvalg og chatpolicy. Den må også dekke sensorer, opptak, møterom, feltarbeid og fysisk arbeidsmiljø. Når AI får øyne og ører på jobb, blir styring langt mer konkret. Da er ikke spørsmålet om ansatte får bruke AI. Spørsmålet er hvem som får ta med en permanent lyttende og seende assistent inn i virksomheten, på hvilke vilkår, og med hvilken av-knapp.

Kilder og medier

Kilde: Reuters, «Meta plans AI pendant, 'wearables for work' in hardware boost, The Information reports», publisert 29. mai 2026. https://www.reuters.com/technology/meta-plans-wearables-work-ai-pendant-information-reports-2026-05-29/

Kildegrunnlag: Reuters oppgir at saken bygger på en intern memo omtalt av The Information, og at Meta avslo å kommentere rapporten. Reuters oppgir også Reality Labs-tallene, Meta-partnerskapene med EssilorLuxottica-merkene Ray-Ban og Oakley, og oppkjøpet av AI-wearables-selskapet Limitless.

Thumbnail: OpenAI Image 2 / hogby.ai