Sberbank vil bruke kinesiske brikker til GigaChat når sanksjonene biter

Reuters meldte 20. mai at Sberbank håper å bruke kinesiske mikrobrikker til å drive Russlands flaggskipmodell GigaChat. Uttalelsen kom fra toppsjef German Gref under Vladimir Putins besøk i Kina.

Dette er ikke bare en russisk teknologinyhet. Det er et lite, men tydelig bilde på hvordan AI-kapasitet deles opp av sanksjoner, eksportkontroll og chiptilgang. Når avansert maskinvare ikke kan kjøpes fritt, flytter også AI-strategien seg. Modeller, leverandører og datasentre blir en del av geopolitikken.

Reuters skriver at vestlige sanksjoner fortsatt blokkerer Russlands tilgang til avansert maskinvare i utlandet. Sberbank, landets største bank, har samtidig vært en sentral aktør bak GigaChat og Russlands AI-satsing. Gref sa til den statlige TV-kanalen Channel One at banken håper å kunne bruke kinesiske mikrobrikker til modellen. Han sa ikke hvilke brikker banken forsøker å kjøpe.

Køen i Kina er allerede lang. Reuters peker på at ByteDance, Tencent og Alibaba også forsøker å sikre seg Huaweis Ascend 950-brikker. Ascend 950 omtales som Kinas mest avanserte AI-brikke, men Reuters skriver at den fortsatt ligger bak Nvidias H200. Det betyr at Sberbank ikke bare må bytte leverandør. Banken må konkurrere om knapp kapasitet i et marked der Kinas egne internettselskaper har samme behov.

For norske virksomheter er læringen mer praktisk enn politisk. AI-prosjekter bør ikke behandles som rene programvareprosjekter. De hviler på en fysisk og juridisk forsyningskjede: chip, sky, datasenter, modelltilgang, eksportregler, support og kontrakter. Når ett ledd stenges, kan hele regnestykket endre seg.

Det gjelder også selskaper som aldri handler med Russland. Leverandørbildet er i bevegelse. Amerikanske brikker, kinesiske alternativer, europeiske datasentre og modelltilbydere med ulike juridiske rammer blir en del av samme beslutning. Hvis virksomheten legger kritiske prosesser på én AI-stack uten exit-plan, er det ikke bare en teknisk binding. Det er en styringsrisiko.

Styret bør derfor stille tre konkrete spørsmål. Hvilke AI-tjenester er avhengige av bestemt maskinvare eller bestemt sky? Hvilke leverandører kan bli påvirket av eksportkontroll, sanksjoner eller geopolitisk press? Og hvor raskt kan virksomheten flytte arbeidslaster, modeller eller data hvis en leverandør mister kapasitet eller blir juridisk vanskelig å bruke?

CIO og CISO bør i tillegg skille mellom pilot og produksjon. En chatbot kan tåle manuell reserve. Et agentsystem som håndterer kode, kundedata, kreditt, logistikk eller sikkerhetshendelser, trenger en annen type kontroll. Der må chip- og skyavhengighet inn i risikoanalysen, sammen med logging, tilgangsstyring, datalagring og beredskap.

Saken viser også hvorfor europeisk AI-suverenitet ikke kan reduseres til slagord. Det holder ikke å si at man vil ha egen AI. Spørsmålet er hvem som kontrollerer kapasiteten, hvem som får prioritet når etterspørselen stiger, hvilke regler som følger med, og om alternativene faktisk er sterke nok når de trengs.

Reuters' opplysninger er foreløpig formulert som et håp fra Sberbank, ikke som en bekreftet leveranse. Nettopp derfor er saken interessant. Den viser hva aktørene forsøker å gjøre når de ikke får tilgang til den beste maskinvaren. AI-markedet blir ikke bare større. Det blir mer fragmentert.

For norske ledere er konklusjonen nøktern: AI-kapasitet må inn i leverandørstyring, sanksjonsvurderinger og beredskapsplaner. Ikke etter at agentene er satt i produksjon. Før.

Kilder og medier

• Primærkilde: Reuters, "Sberbank seeks Chinese chips to power Russia's GigaChat AI model", publisert 20. mai 2026 kl. 07:37 UTC: https://www.reuters.com/business/finance/sberbank-seeks-chinese-chips-power-russias-gigachat-ai-model-2026-05-20/
• Reuters-foto i originalartikkelen: Ramil Sitdikov / Reuters. Bildet er ikke rehostet av hogby.ai.
• Thumbnail: GPT/OpenAI Image 2 / hogby.ai.